I tre (egentlig seks) lange uker har vi ventet på kyllingene. Rompelaus og Ørni (de to brunoransje aracuana´ene) har vært klukk i seks uker. Dessverre lå de klukk i fellesområdet hvor resten av flokken går, så på tampen av første rugeperioden ble eggene spist opp.. Maks uflaks. Derfor måtte vi starte på nytt, denne gangen fikk de ligge i fred i nyrommet (vi har to rom til hønsene), adskilt fra resten av flokken. For ei uke siden ble et par-tre av hønene våre tatt av rev, så det passet egentlig bra at vi fikk kyllinger nå. Flokken begynner å bli litt liten..

Flinke hønene ❤ Det er nesten like spennende som å gå gravid selv, spesielt når man har rugehøns fremfor maskin. Skikkelig artig! Er mer styr med maskin (mye som skal følges med), og de får jo hverken kjærlighet fra mor eller oppdragelse i etterkant av klekking (men får derimot mye omsorg og oppmerksomhet fra oss mennesker, men likevel kan det aldri erstatte en hønemor). Kyllingene trenger mye oppfølging i etterkant også. Det er langt mindre styr å bruke klukkhøns, og jeg tror også det er det aller beste for kyllingene når det blir gjort på den måten. En varm og trygg mor som passer på ❤ Duni (den grå dvergsilken) tar morsrollen på største alvor. De to andre (aracuana) virker litt forvirret, men så har vi lest at aracuana gjerne er gode til å ruge men ikke egnet som mor (bryr seg lite?). Skulle nå de gi seg katta, så er Duni ei super mor 🙂

Jeg så med en gang hvem Turbolars / Turboline lignet på. Dette er et resultat av den danske landhøns-hanen vår Turbo (han er vakker og snill!). Så lik turbo som kylling. Egget det ble klekt fra, var lite og lyserosa. Jeg trooor etter fargen og størrelsen på egget, at en av dvergwyandottene våre er mor (som vi kaller for kjøttbollene, haha, her har alle hønsene rare navn).

Nå skal jeg gå ut å slå på varmelampa til kyllingene, slik at de får det godt og varmt i kyllingrommet (Nerigården føde og barselavd.). Så skal jeg gi de litt moste eggeplommer (gull næring til kyllinger og nybakte kyllingmødre!) og stelle litt med dem. Sååå koselig med kyllinger igjen ❤

Ha en fin kveld!

Tenkte å bare skrive ei ørlitta review på nyvogna. Og jeg har bare en ting å si. M-A-G-I-S-K!

Jeg kan være svært ubesluttsom til tider. Jeg likte stokkevogna som vi hadde i starten, men det var noe med sportsdelen som jeg ikke likte. Så kjøpte vi ei midlertidig vogn fra Carena (vogna fra helvette, møkkavogn, drittvogn, blæ) som jeg STORGLEDER meg til å kvitte meg med. Vi fikk også ei litt eldre babyjogger city elite hos min mor & co som er svært god å trille (en drøm i terreng), men noe tungvindt å ha med seg hit og dit. Vi trengte likevel en til vogn. Og jeg har rett og slett ikke greid å bestemme meg! Lenge så det ut til at vi skulle gå for mountain buggy, men.. Valget falt på ei babyjogger tilslutt 🙂 Jeg har lest sykt mye bra om baby jogger city mini gt, det eneste som har holdt meg igjen til nå, er at Mini først nå har bikket året – vogna har nemlig ikke sittedel som kan snus mot triller, flere fagfolk anbefaler nemlig å ha barnet vendt mot deg inntil det har bikket et år (pga mye inntrykk og trygghet bla.).

Når jeg åpner eska er noe av det første som slår meg “Er det alt” (på en positiv måte)? Jeg så for meg tusen deler slik vi opplevde med de forrige vognene våres, men neida. Så enkelt at jeg lett kunne hive den i hopen selv. Smelle på hjulene (superenkelt!) og slå den opp, for å så montere på kalesjen. Voila! Og det oser kvalitet av vognen fra første stund. “Shit, dette blir veldig veldig bra”.

Vognene er solide og lette å trille. Hele vogna er egentlig lett å trille. Super kjørekomfort, så enkel å manøvrere. Ikke for stor, men den føles samtidig ikke for liten ut. Jada, ekke lett å gjøre kresne meg fornøyd alltids. Men denne vogna gjør meg skikkelig glad og fornøyd!

Kalesjen er ganske stor egentlig! Nok skjerming for inntrykk og sol. Blir liksom ikke “for åpent”. To titteluker, noe som overrasket meg. Veldig bra! Og de lager ikke mye lyd selv om det er litt borrelås for å åpne/lukke dem. Det er jo lett å vekke de små 🙂 Men skulle helst ønsket at det heller var noe magnet ol. Kompis kan finne på å våkne av borrelåser som rives av. Men det er bare småpirk! Du kan også ha tittelukene åpne slik at barnet kan se ut.

Vogna har også så godt som full liggestilling, noe som var viktig for meg. Det overrasket meg også at du kan velge om det skal være full ventilasjon i bakkant eller ikke! På bildet over har jeg et sort trekk over (som er fast i vogna og rulles opp når det ikke er i bruk).

Se så genialt! Vi blir nok som oftest å ha det sorte trekket på, men når vi skal til syden eller midt på varmeste sommeren er det helt sikkert genialt å ha det slik som på bildet over! Elsker at man kan velge selv!

Om jeg skal si noe negativt, er det at det ikke følger med justerbar fotstøtte. Det får man dog kjøpt utenom til 400-500 kroner? Vi tenker jo å bruke vognen som sovevogn også, så da er det jo kjekt at man kan ligge strak ut.

Håndtaket er justerbart og godt å holde i. Synes vogna er veldig lett å styre med bare en hånd, noe som er veldig greit.

Handlekurven virker solid og grei, helt passelig stor. Noen andre har kommentert at det kan være litt vanskelig å få ting i den, sikkert handleposer og sånt. Der var stokkevogna helt genial, beste handlekurven. Men jeg synes foreløpig at handlekurven er bra 🙂

Vognen virker veldig komfortabel å sitte i sammenlignet med andre sportsvogner vi har prøvd. Vi får se hva “sjefen” sier 🙂 Han liker å ha det litt mykt, så jeg har troa.

Vil du at ungen skal sitte helt oppreist, kan stropper kjøpes utenom. Tror jeg betalte 89 på ebay.

Og så til det jeg elsker mest ved hele vogna. DEN ER SÅ ENKEL Å FOLDE SAMMEN OG BLIR SÅ LITA OG LETT Å BÆRE PÅ! Det er helt sykt! Du bare tar av sikkerhetsstroppene for å så dra i stroppen hvor det står “pull to fold”, og vogna klapper seg fint i sammen på null komma niks. Dette kan du fint gjøre med ungen på armen, med en hånd altså! Denne blir en drøm å reise med! Mannen måtte le når han så hvor enkel den var å folde sammen!

Fremhjulet kan låses. Jeg synes det er veldig greit å ha muligheten til å bytte mellom låste og ulåste hjul, alt etter hvor man er og hva behovet er.

Supersupergod kjørekomfort! Den er så lett og behagelig å trille at jeg nesten ikke kan tro det!

Haha. Noe annet jeg elsker; håndbrems istedenfor fotbrems. Jeg er ikke særlig begeistra for de bremsene nede ved vogna som du må tråkke på (kompis bruker gjerne å våkne av dem, men jeg synes det er tungvindt uansett). Jeg trodde seriøst at denne vogna ikke hadde brems (og tenkte ; jaja, den er så god ellers at det får bare være, får heller bare la være å gå fra den når han sover). Men etter å ha googla fant jeg ut av det, hehe!

Du kan feste bilstol og babybag på, hvis det er av interesse. Det finnes også en tvilling / søsken variant. Genialt!

Det som plager meg (litt) er som sagt at du må kjøpe mye utenom. Bøyle (evnt. matbrett), fotstøtte, regntrekk, myggnetting, stropper for full oppreist sittestilling ++. Vogna koster litt om du ikke følger med på tilbud osv. Da koster den ca 5300,-. Jeg var så heldig å få min til rett over 2500 pga utgått (men den nydeligste blå) farge og rabattkode. Likevel måtte jeg kjøpe regntrekk, myggtrekk, bøyle og stropp for oppreist stilling. Men verdt det likevel? JA. Skulle bare ønske NOE fulgte med 🙂

Åh! Tenk at Kompis er 1 år! Tiden har virkelig flydd.. Lille babyen min er plutselig ikke baby lengre. Stopp tiden! ❤

Kompis storkoste seg med all oppmerksomheten i dag, vi var rett under 20 stykker som feiret lillemann. Takk til alle som kom, og takk til alle som hjalp oss ; kakebaking, rydding osv.

Kompis fikk så mye fint i bursdagsgave! Penger til BSU konto, masse leker, klær, sko, bøker mm. Kjempeheldig! Vi venter enda noen pakker i posten som dessverre ikke rakk frem før helgen. Vi gleder oss veldig til å se festdrakten som Oldemor i Vesterålen har strikket (som hun strikker til alle oldebarna sine).

Vi er helt skutt etter dagen, tenkte bare å skrive et kort innlegg på selveste bursdagen til Kompis ❤ Stor klem!

Kompis sin bursdag nærmer seg med stormskritt, helt surrealistisk å tenke på at han snart er 1 år! Jeg eeeelsker “perioden” han er i nå, det meste er jo bare gøy ❤

Nå som han begynner å bli stor gutt har vi begynt å gjøre litt endring i rutinene hans. Og da på fôringsfronten. Endringer kommer sjeldent uten protest, men det går likevel fint. Han får så mye kos, trygghet og nærhet han vil ha, jeg er ikke noen tilhenger av skrikekurer (selv om det kan bli litt gråt). Vi er der og støtter han, og det går egentlig ganske greit.

Han har alltid elsket kosen han får ved amming, det er liksom himmelen for han. Når han får ligge der i melkekoma. Åh så mange (mange tusen!!!) fine ammestunder vi har delt. Jeg er så glad for at vi fikk det til, at jeg har hatt mer enn god nok produksjon og at jeg ikke har hatt noen sår, brystbetennelser eller what so ever. Det har egentlig bare gått knirkefritt og godt er det. Men slitsomt, ja i perioder har det vært det. Men mest av alt noe fint jeg og han har delt (og pappaen, han har vært verdens beste støtte).

I starten ammet J gjerne 25-26 ganger i døgnet. Man kan vel forestille seg at det slet på en nybakt mor å ikke få sove noe særlig når ungen bokstavelig talt spiste hele tiden. Det var jo ikke det at han småspiste, han spiste bare veldig effektivt (slukte nærmest melken, også hadde jeg så sinnsykt god produksjon og sterk utdrivning at han ble fort mett, men etter under en time var han klar igjen). Hehe, ikke rart at han gikk opp 1,5 kg på tre uker. Han gikk fra fødselsvekt 3,39 kg til nesten 7,1 kg som 3 mnd gammel. Altså ca 3,7 kg (og enda gikk han ned endel i starten, og det tok litt tid før han begynte å gå opp igjen pga forhøyede bilirubin nivåer!). Denne gutten har levd livets glade dager ved puppen ja..

Når han var 5-6 mnd var vi nede i 18-24 ganger i døgnet. Det varierte VELDIG og denne perioden var den aller tøffeste for kroppen min siden jeg fullammet han frem til han var 5,5 mnd (og en så stor baby som får kun melk trenger insane mengder melk). Men jeg er glad vi ventet til han selv viste at han var klar for fast føde, ingen magetrøbbel eller andre problemer. Innføring av fast føde gikk knirkefritt! Først ved 9 mnd kom vi ned i 12-14 amminger og nå er vi nede i 6-8. Jeg husker jeg leste på ammehjelpen (før Mini kom) at en nyfødt gjerne ammer 8-12 ganger i døgnet. Kjøss meg bak! Han var jo 10 mnd før vi var nede i det antallet..

Jeg jobber meg nå ned mot 4 (+-) ganger i døgnet hvor jeg ser for meg at vi blir å ligge på det neste året. Han er ikke helt enig som sagt.. Jeg har satt meg et mål ved å amme han til han er to, men planene kan endre seg underveis. Man vet aldri. Men jeg kjenner det er godt å få ha kroppen litt “for seg selv”, jeg har mildt sagt følt meg som et vandrende meieri det siste året. Som er helt normalt når man ammer en baby. Men det krever mye, absolutt. Spesielt når ungen er såå glad i melk og kos.

Det er også godt at andre kan gi han mat, før var det BARE jeg som kunne det (og han spiste jo så ofte!). Han tok ikke flaske heller. Nå kan hvem som helst gi han ei brødskive eller frukt (eller enda bedre – fisk!). Og han spiser godt (+ sunt og variert!) og får generelt nok fast føde i seg. Elsker vann og alt er egentlig bare lettvint. Likevel er det fint å kunne gi han alle de fordelene som er ved brystmelk, en formula som er spesielt tilpasset hans behov. Masse gode næringsstoffer (som faktisk øker etter barnet har fylt 1 år!). WHO anbefaler amming til barna er minst to år. Det er en daglig vaksine som jeg tenker er god å ha etter bhg oppstart. Kos, trygghet. Det er mange fordeler, jeg skal spare dere for resten!

Det første kuttet vi har gjort i ammekvota hans, er den faste runden ca 2-2,5 timer etter han har lagt seg. Da er vi helt sikker på at han ikke er ´virkelig sulten´. Han spiser godt med fast føde på ettermiddag og kveld + en god dose melk rett før han legger seg. I teorien skal han ikke trenge mat etter bare 2-2,5 timer, når han spiser så godt. Det er bare blitt en vane og det er nok bare for kos. Så vi venta til at det føltes rett ut (og her om dagen føltes det rett ut), stålsatte oss for gråting og mye trøsting. Men det har egentlig ikke vært så mye gråt de dagene vi har holdt på med dette! Det er noen minutter før at han så sovner. I går sov han i 4,5 timer før han fikk mat, selv om han småvåknet endel og pappaen måtte opp for å trøste etter 3 timer, så sovnet han igjen uten mat. Det går fremover.. Men jeg ser for meg at vi ikke slutter med nattamming med det første. Heller at vi kutter mer på dagen, når han får i seg annen mat. Han sover jo i nesten 12 timer og jeg synes det er lenge å sove uten å få en snack eller to. De har jo så små mager, selv vi voksne hadde blitt sultne på den tiden.

Mini samsover fortsatt, det er noe både jeg og han trives med. Det blir vi nok å fortsette med ei stund til. Han sover dårligere i egen seng, det er mer tungvindt å mate han når han er sulten (veldig tungvindt faktisk) og jeg våkner av alt det styret med å få han ut av senga/nedi senga etter mating. Jeg sover forresten veldig dårlig når jeg ikke har han nær meg. Og han liker ikke å sove i egen seng. Så vi stresser ikke. Ungen er smørblid, trygg og veldig tilfreds, jeg tenker at vi gjør ting helt rett. Man må kjenne på mamma og pappahjertet, og man kjenner sine egne unger best. Det som er rett for deg trenger ikke være rett for meg og omvendt ❤

Stor klem!

Så lenge jeg har litt energi å gå på, så ELSKER jeg å lage mat. Jeg er en kreativ sjel og når man lager mat kan jo utfolde seg skikkelig.. Jeg er jo også veldig opptatt av at Mini skal få gode matvaner allerede fra starten av. Vi har vært opptatte av at han skal smake på mest mulig, da spesielt ting som barn normalt sett ikke liker. Som grønnsaker i alle varianter.. Fisk.. You name it. Han spiser alt! Når det gjelder drikke derimot, der går det i vann. Og morsmelk, selvfølgelig. Masse morsmelk..

Anyways. I dag spiste vi en himmelsk god middag! Jeg ovnsbakte laks & skrei, squash, sjalottløk, paprika, vårløk med en fløte/cremefraiche blanding – i ei og samme form. Vi stjal oppskriften fra Fru timian (klikk på linken for oppskrift). En skikkelig restemiddag, det meste hadde jeg allerede i kjøleskapet. Vi brukte også restene fra salaten som vi hadde til gårdagens grilling, min favoritt; brokkoli og blomkålsalat med rømme, majones, salt og pepper, vårløk, litt sylteagurk og sylteagurkvann… Den er så god! Jeg hadde også noen deilige reddiker i kjøleskapet, jeg masserte dem (faktisk) i litt olivenolje, strødde over salt og pepper før jeg ovnsbakte de på 200 grader i ca 25 minutter. Jeg hadde de altså ikke i samme forma som det andre ovenfor. Serveres med litt brunet smør. NAM!

Kompis koste seg med dagens middag. Det var ikke noe han ikke likte. Men nå er det som sagt lite han ikke liker 🙂 Nå har vi vært heldig helt fra start av at han av natur har vært nysgjerrig på mat og nye smaker, det har jo gjort ting veldig enkelt for oss.

Love ❤

Denne uken vil jeg tipse om en ganske koselig tradisjon jeg, Papsen og Kompis har. Stort sett hver ettermiddag (ikke lenge før kveldsstellet) tar vi oss en tur ned i fjæra / hvorsomhelst for å plukke søppel. Vi fyller den lille hengeren bakpå sykkelen med søppel, rart hvor fort stranden fylles opp igjen selv om vi er daglig å inspiserer. Mye skylles innover av havet. Vi har funnet sykt mange gamle zaloflasker, altså slike som var når jeg var bittelita (husker de godt!). Flaskene var like hele.. Skremmende hvor mye plast som er OVERALT! Det som er enda mer skremmende er at det tar maaaaange hundre år før dem evnt. blir nedbrutt. Har vi tid til å vente? Nei! Bruken av plast eskalerer og jorda vår blør.. Våre barn skal arve denne jordkloden, tenk på det. Hva er det vi overlater til dem?

Litt hver dag blir til mye over tid. Det viktigste er ikke at du plukker svære sekker hver dag (gjør du det er det jo supert!), men at du gjør noe. Hva som helst.

Det krever så lite å ta med seg den tomme brusflasken som ligger i veikanten, eller plastposen som ligger på stranda. Kanskje har du ei vogn å legge det i? Eller en sekk?

Det er også flott å lære barna våre tidlig at man skal rydde opp etter seg, og ikke minst hvor skadelig plast er for naturen (for det er det!). At de må ta det på alvor, ta jorda på alvor. Vi har bare en klode.. Så, gjør det til en vane. Om alle gjør litt blir det tilslutt enorme forskjeller!

En lang og mørk vinter er over, endelig har våren kommet! Jeg elsker våren med stor V. Det blir lysere, varmere, fuglene kommer tilbake.. Kroppen blir mer medgjørlig. Båtturer. Turer. Åh! #Favorittårstid.

Kompis blir vant til litt av hvert altså. Han er med oss på alt vi gjør. I ene øyeblikket er vi ute på havet, i andre øyeblikket er vi ute å kjører trehjulssykkel, kanskje titter vi innom hønepønene. Så er vi på besøk (åh, han elsker å treffe folk den der karen altså!), før vi leser bøker sammen eller lager middag. Her er han inkludert i det meste. Og det tror jeg er veldig fint for utviklingen! Også er jo alt mer spennende i sommerhalvåret, det er jo så mye å utforske nå!

Gudmor Vilja var så snill å skifte hos hønene her om dagen, det likte de! Mangler bare en skikkelig vask på veggene nå! Men et sikkert vårtegn er at hønene har begynt å legge egg igjen etter en lengre pause. Da kommer det masse fargerike egg som perler på en snor. Som Svigerfar ofte sier “det er nå høy stkpris på de eggene ja”.. De spiser mye men legger lite egg i vinterhalvåret 😉 Uansett. Hønene elsker at vi har åpnet luken ut, de kooooser seg i sola om dagen.

Er du like glad i våren som meg?

Har du fått med deg alt ståheiet om klima? Bra! Det er veldig bra at det blir økt fokus på klima og miljø. Vi må gjøre en endring, fortsetter det i denne duren er det ikke fine planeten våre barn og barnebarn får arve.. Vi må alle starte i det små og gjør man litt er det definitivt bedre enn ingenting. En av tingene jeg selv har tatt tak i, er all den kastinga. Nå har jeg egentlig i all min tid hatt et greit forhold til det med å ta vare på ting istedenfor å sløse / kaste, men selvfølgelig har det vært forbedringspotensial. Istedenfor å kaste favorittstrømpisen som har fått hull på knærne, lapper jeg den. Og når det blir hull på knærne igjen, så lapper jeg på ny. Og når han er vokst ut av den, vil jeg gi den videre til andre som evnt. vil ha den. Her ville nok mange bare kastet strømpebuksen så fort det ble hull? Meg selv inkludert, før jeg tok skikkelig tak..

Uansett. Jeg tenkte å starte med et ukentlig innlegg (så fremst jeg husker det..) om enkle grep man kan ta i hverdagen for miljø og klima. Så enkle og små grep at enhver kan gjøre dem. Husk; mange små grep blir det tilslutt store resultater av 😉

Så.. Hva tenkte jeg å tipse om denne uken?

Er det en ting som har irritert meg, er det at jeg har måttet kaste så mye tomatpuré opp igjennom tidene. De bør jo kastes en uke etter åpning (eller, to uker i kjøleskap går også greit, men jeg har erfart at etter det blir den dårlig). Likevel så bruker vi mye tomatpuré i kostholdet vårt, jeg kjøper jo det ofte. Men likevel må jeg kaste.. Eller.. Må jeg det? NEI! I dag kom jeg på noe lurt, det er jo egentlig idiotisk at jeg ikke har tenkt på det før! Og det gjelder forøvrig ikke bare tomatpuré, men også mat ellers…

FRYS NED! I dag lagde jeg en stor porsjon middag slik at vi kan spise rester i morgen (og av kyllingkjøttdeig på 40% – som ble reddet fra kasting, skikkelig miljøvennlig middag!), sååå det ble ikke så mye tomatpuré til overs. Det ble bare to isbitterninger, men likevel. Når brettet er gjennomfryst kan du legge terningene i en boks/i et glass feks . (i fryseren selvfølgelig). Det føles godt ut å ikke kaste det! Også fant jeg ut at jeg alltid har kjøpt det dyreste alternativet på nærbutikken (fra Stavland til ca 17 ,-). Jeg har ikke lagt merke til eldorado sin tomatpuré til ca 5 kroner. Stavland sin inneholder bare noen titalls mer gram enn eldorado sin. Man tenker kanskje ikke at 12 kroner har så mye å si, men i lengden kan flere slike kutt merkes på matbudsjettet 😉 Jeg merker ikke noen særlig forskjell i smaken heller! Eneste er at jeg kjøper Stavland sin når jeg trenger flere glass, de er helt geniale til å fryse ned babymat i.

Funfact? Tomatpuré er faktisk veldig sunt (faktisk sunnere enn å spise ferske tomater)! Når tomatene er blitt varmet opp øker tilgjengeligheten av lykopen, og tilsetter man litt olje eller fett tas lykopenet lettere opp i kroppen. Forskning viser at lykopen reduserer risikoen for prostatakreft, reduserer risikoen for å bli solbrent og kan være med på å redusere kolesterolet. Godt at vi spiser det ofte. Det er brukt ca 12 tomater i et lite glass med tomatpuré, ikke rart at innholdet av antioksidanter er høyt!

De som kjenner meg vet at jeg er helt gærn etter kraft. Om høsten koker jeg kraft av vilt, og når jeg har rester fra middager av kylling, storfe, lam osv; ja da vet mannen at han IKKE skal kaste beinrestene. Det er en hellig regel her i huset 😉 I dag fikk jeg bein, skinn og halefinner av skrei, da var det bare å hive seg i kraftkokinga. Det går veldig fort å koke kraft av fisk, den skal bare såvidt koke i 20 minutter. Det samme gjelder om du koker kraft på rekeskall. Man må følge godt med på klokka ellers ender man opp med lim! Når jeg koker kraft av vilt og storfe står den i minst et døgn å godgjør seg, men gjerne 2-3 døgn også (da blir den enda bedre og mer næringsrik). Nå vant jeg en wonderbag hos Naturligliv før jul, den er gull til kraftkoking om natta! Den holder det varmt i opptil 24 timer og det kan jeg love dere at den greier. Gull verdt! Den kan forøvrig brukes til annen matlaging enn kraft også, perfekt til slowcooking..

Når jeg har mye grønnsaksrester i kjøleskapet som er på tur å bli dårlig, koker jeg gjerne grønnsakskraft. Om det nå er sellerirot, gulrøtter, løk osv. Grønnsakskraft koker jeg i bare 2-3 timer. På gruppa “hjemmelaget babymat” under filer finner man oppskrift på kraftkoking (om man er litt sånn usikker i starten, sånn som jeg var :-).

En av mine favoritter er å koke svinekoke i et par-tre timer for å så lage en deilig kjøttsuppe av kraften (med det herlige, møre svinekjøttet oppi). NAM! Det er noe av det beste jeg vet om.

Hvorfor kraft tenker du kanskje? Ta å les på dette. Det inneholder masse bra næring, jeg spiser det hovedsaklig for mine bindevevssykdommer (og mine andre sykdommer / plager), jeg har også mannen min i tankene som har IBS, og jeg gir det til mini som skal vokse seg stor og sterk. Det er så utrolig mange fordeler med kraft, et kjapt googlesøk vil forklare deg hvorfor jeg lovpriser dette gullet..

Er du like glad i kraft som meg?

Åh. Jeg har så mye å fortelle dere. Vi går gode tider i møte og det gjør meg glad! Det er vår, og jeg får det automatisk lettere med kroppen i sommerhalvåret. Og det er jo bare så deilig! Våren er dessuten min favorittårstid. Vi koser oss mye ute om dagene, Kompis elsker å krabbe i fjæra eller å kjøre med trehjulssykkelen sin.

Så.. På mandag var vi hos helsesøster på 10 mnds kontroll. Han har blitt hele 77 cm og 10 kg, helt perfekt! Men det er ikke rart at han bruker 86 (1,5 år) i klær, han har strekt seg veldig den siste tiden 😛 Han gikk plutselig fra str 74 / 9 mnd til 86. Vi fikk også masse skryt fra helsesøster / helsesykepleier. Hun synes vi gjør en veldig bra jobb og hun ser godt at kompis får dekt alle behov (også emosjonelt), han er en trygg, glad og tillitsfull baby. Det er så godt å få høre at man gjør en bra jobb, selv om vi nå egentlig visste det fra før av. Kompis er jo alt for oss, vi gjør alt for at han skal få den beste oppveksten ❤

Så til det som gir meg håp.. Jeg har vært helt utslått av sykdom de siste 8 årene, noe som har vært veldig vanskelig for meg. Det har vært en stor sorg å gå glipp av livet i det som skulle være min beste alder! Jobb, utdanning, hobbyer, venner.. Sykdom forandrer deg og du føler deg etterhvert som en skygge av deg selv, som bare eksisterer men ikke så særlig mye mer enn det. Jeg har hatt sterke symptomer, men de har samtidig vært diffuse. Jeg har slitt med å bli forstått, både i helsevesenet men også ellers. Det er ikke lett for de rundt å forstå, når du ikke engang selv forstår hva som skjer. Utover det legene visste at jeg hadde av sykdommer (som i de fleste tilfeller ikke skulle gjort meg SÅ dårlig!), så har ikke prøvene vist noe. Jeg skulle bare ønske legene kunne tatt litt utvidede prøver, sånn for mange år siden..

Før jul krevde jeg ME utredning. Jeg har kviet meg for den biten, jeg ville ikke gies opp. Man får jo ikke noen behandling for ME, det finnes ingen kur. Men jeg anså meg egentlig som ganske godt utredet (den gang, i fjor) og hadde begynt å jobbe med tanken på å akseptere at jeg – jeg blir ikke friskere. Spesielt etter at jeg var hos Endokrinolog på nyåret, det var ikke noe nytt der, annet enn det jeg allerede hadde (som jeg har hatt i flere år). Så ja.. Jeg hadde begynt å jobbe med tanken på at jeg hadde ME. Det har vært en lang kamp med helsevesenet, litt synd at jeg har måttet “passe på meg selv”, man har jo ikke så mye krefter i utgangspunktet. Men nå, folkens. Nå kan jeg senke skuldrene, for nå får jeg hjelp. Viktigst av alt er at jeg har funnet en lege som virkelig forstår meg, som tror på meg og som vil hjelpe meg. Og hvor fant jeg henne? På revmatologisk avdeling..

I forbindelse med ME-utredningen tas det en haug med prøver, dette for å utelukke alt! ME blir litt som en siste stoppeplass i utredningen, når alt annet er sjekket. Da tas det prøver som det normalt sett ikke sjekkes for, jeg har i alle fall aldri blitt sjekket for disse prøvene jeg tenker på. Jeg slo ut på noe som heter ANA prøver (har med bindevevssykdommer å gjøre). De kan slå ut falskt positiv, men jeg lå godt over ref.områdene og jeg slo i tillegg svakt ut på undergruppene (og nå har jeg forstått at slår man ut på de – er det mest sannsynligvis noe der). Jeg hadde utslag på flere undergrupper som pekte mot SLE – Systemisk Lupus Erythematosus (trykk på linken for å lese mer), også kalt bare lupus. Fastlegen trodde at det ikke var noe, men henviste meg likevel til revmatolog (men forberedte meg på at jeg kanskje ville få avslag). Såå, jeg tenkte at det er sikkert ikke noe. Jeg blir sikkert å gå like klok (evnt. uklok) ut fra revmatologen OM jeg får time der.

Vel. Time fikk jeg (den hadde jeg på onsdagen som var) og revmatologen hadde en annen holdning enn fastlegen. Hun tok meg langt mer seriøst. For en fantastisk lege, for første gang føler jeg meg skikkelig godt ivaretatt i det offentlige helsevesen. Jeg har vært en kasteball i helsevesenet de siste 8 årene hvor ingen egentlig har tatt helt ansvar for å hjelpe meg, men nå føler jeg meg passet på. Nå føler jeg meg trygg på at legen som følger meg opp, virkelig vil komme til bunns i dette slik at jeg skal få en lettere hverdag. Hun så flere tegn på SLE, men likevel ikke nok til å si “Du har lupus”. Men jeg har flere tegn, ja. Både i blodprøvene, symptomer jeg har i hverdagen samt observasjoner hun gjorde under timen. Så jeg behandles som om jeg er i en tidlig fase av sykdommen, mest sannsynligvis er det slik ståa er. Det er en sykdom som gjerne tar laaang tid å diagnostisere, den kan bruke lang tid på å slå ut. Den er lumsk og blir ofte kalt den store “imitatoren”. Man rammes så forskjellig, så det gjør den litt vanskelig å oppdage. Det er også en mistanke om Fibromyalgi og Sjøgrens (trykk på linken for å lese mer). Det kan hende jeg ender opp med “bare” en av de, eller alle tre. Det vet vi ikke! Jeg er bare glad jeg får hjelp, jeg! Jeg er henvist til hudlege for å ta biopsi av huden (for å se etter lupusforandringer), jeg har fått antimalaria/plaquenil for å se om jeg blir litt bedre (og skal også til øyelege for å følge med at synet ikke skades av medisinen), jeg skal på fysikalsk avdeling, jeg skal på mestringskurs. For en grundig lege da! Jeg føler meg TRYGG! Hun skjønte virkelig frustrasjonen min med at jeg ikke får gjort noe med livet mitt – utover det å være mamma og det å eksistere. Jeg har så lyst til å jobbe, ta utdanning.. Og hun forsto! Hun fortalte dessverre at mange av hennes reumapasienter kjenner på den samme frustrasjonen.. Fatigue er dessverre et vanlig symptom. Noen får det litt bedre på plaquenil, andre får det mye bedre, andre kjenner ingen forskjell. Noen tåler den ikke, så vi får se. Jeg har hatt noen heftige dager etter oppstart, håper jeg tåler den! Satser på at det bare er litt oppstartstrøbbel.

Jeg er bare veldig lettet over at vi endelig begynner å komme til bunns i plagene. Da kan jeg få hjelp og da er det større sjanser for at jeg kan få en bedre hverdag! Jeg har troa.

Tenkte bare oppdatere dere ❤