Det.er.så.sykt! Tenk at lillemann snart er 11 mnd! Det føles ut som at det var i går at jeg sto med en positiv test i hånda og ikke skjønte et pøkk (og bare fem måneder etter at Storesøster Saga var født!). Nå står vi her med snart en ettåring. Tiden flyr etter man får småbarn!

Tiden med lillemann er for det meste bare helt fantastisk, noen dager er slitsomme (det er det vel hos alle småbarnsforeldre?). Men ÅH, som vi elsker den der ungen. Han er bare smørblid og lykkelig. Han har ikke noen grunn til å klage da! Det er så mye liv i han; Glad, akkurat passe tøysete og rampete, pratsom, full av smil og latter. En smule bestemt og sta – noe jeg synes er en kjempefin egenskap. Men så snill.. Gud så snill.. Han blir nok en skikkelig empatisk person. Han er målbevisst, har han bestemt seg for noe SKAL han gjøre det. Mye av driven til faren (ja og moren – før hun ble syk). Men han minner meg veldig om meg selv som liten, en skikkelig humørspreder. Ei sol..

Jeg ser halvt av meg og halvt av Kristoffer i han både utseendemessig og når det gjelder personligheten. I ene øyeblikket tenker jeg “shit, så lik han er Kristoffer nå”. Så kan han snu på seg og plutselig er han en tro kopi av meg som barn (han er også snarlik min søster og kompis sitt yngste søskenbarn). Folk er også veldig delt i hvem han ligner på, også er det noen som ikke ser at han ligner på noen av oss. Rart det der!

Og noe annet som er gøy er at han allerede viser gode mekanikerferdigheter. Det er det jo på begge sider, så noe annet hadde kanskje vært rart? Han er kjempeinteressert i dekk av alle ting! Ser han et dekk, skal han bort å utforske med en eneste gang. Om det nå er på sykkelen sin, vogna, lekebilen, traktoren sin, uansett hva – har det et dekk skal det utforskes!

Sånn ellers går det veldig fint med rutiner og sånt. Han har alltid vært en rutinebaby, veldig enkel sånn sett. Bare vi holder på rutinene så er han ca verdens enkleste baby. Foreldre er veldig delt i det om rutiner, men for oss og vår baby har det vært gull! Nå er jo barna så forskjellige og det som funker for oss trenger ikke funke for andre. Ikke alle har skjønt hvorfor vi har tviholdt så på rutinene, men likevel. Jeg tror det er en av grunnene for at han er (stort sett) alltid glad og fornøyd, rolig og tilfreds. Hverdagen er forutsigbar. Men han får styre dagen selv, vi tvinger han ikke i noen rutine, han bare fant den selv også legger vi tilrette for å opprettholde den rutinen.

Veldig mange er spente på om han sover natten igjennom uten mating (og i egen seng). Nei, det gjør han ikke. Og ikke har vi behov for å endre på det heller, vi liker det sånn. Vi alle tre storkoser oss og blir å fortsette med dette så lenge det er behov for det (innenfor rimelighetens grenser da). Vi har heldigvis god støtte fra vår helsesøster / helsesykepleier, som er enig i våre valg og synes det er flott at vi gjør det slik (vi er såå fornøyd med henne, gull verdt!). Hadde jeg vært plaget av at han spiser 3-6 ganger fra han legger seg til han står opp, så hadde det vært noe annet. Han sover lenge og jeg tenker det bare er bra han får et lite påfyll nå og da? Men jeg synes det går helt greit jeg, å våkne om natta, spesielt siden vi samsover. Men å våkne om natten har ikke vært noe problem for min del, det er veldig forskjellig fra foreldre til foreldre. Jeg synes faktisk det er koselig og det gjør meg trøtt. Samsoving er heller ikke noe vi blir å slutte med sånn med det første. Og apropos amming! Mange slutter jo å amme når det nærmer seg ett år (og gjør dere det, det er helt ok altså!), men for meg og oss er det helt utenkelig å slutte når han er 1 år (noe han snart er). Han er såpass glad i puppen og jeg verdsetter ammingen så mye (pappaen gjør det også, haha han er så søt, han ser hvor mye det betyr for kompis!). Jeg tenker at vi kanskje prøver oss på et år til? Men av erfaring så endrer planer seg fort, vi tar det i vårt tempo og setter ikke noe dato for slutt. Kanskje slutter vi når han er 1,5 år, kanskje når han er 2,5 år? Hvem vet? Jeg synes bare det er godt og trygt å vite at WHO anbefaler amming til barnet er to år og gjerne lengre, og som jeg nevnte, at helsesykepleieren vår støtter oss. Man må bare kjenne litt på det selv nårtid det er rett å slutte. Det blir feil å si at alle skal slutte når de er et år når vi alle er så forskjellige og ikke minst har så forskjellige utgangspunkt. Noen slutter før et år, noen senere. Det er bare mor og barn (og far!) som vet hva som er rett i sin situasjon ❤

Man må finne sin egen flow, akkurat som vi har funnet vår. Man er den beste mammaen og pappaen for sitt barn og vi vil jo alle gjøre det beste for barna våre. Og det er akkurat det vi gjør for Kompis, akkurat som du gjør for ditt barn ❤

Og til noe helt annet før jeg runder av.. Det som er så kjekt med klokkebabyer som du nærmest kan stille klokka på nårtid de skal sove og våkne, er at du kan planlegge litt. Ikke alle dager, men mange av de. Om kompis sovner fort men tungt når vi legger han, sover han gjerne i tre timer før han vil ha mat. Sover han litt lett, går det gjerne 2-2,5 timer før han vil ha mat. Kjekt, ikke sant? Han har gjerne intervaller på 2-3 timer gjennom hele kvelden og natta.

God natt ❤ I morgen skal vi ut å prøve trehjulssykkelen til Kompis, en av julegavene han fikk hos oss ❤

Thanks for joining me!

Good company in a journey makes the way seem shorter. — Izaak Walton